Yngelstrategier

Forfatter: Jo Stenersen - Eksternt link http://home.online.no/~tonemu/index.html
Oprettet: 09/09-2007 09/09-2007
Sidst redigeret: 21/12-2009 21/12-2009
Oprettet under: Opdræt og yngel
 Del

Mange sider ved ciklidenes oppførsel er interessante og spennende.
Det som kanskje fenger mest er måten de leker og yngler på. Mange akvariefisker får avkom uten at vi vet at det hr funnet sted en yngling før vi plutselig får se avkommet.
Dette hender sjelden hos ciklider. Lekadferd, egglegging og yngelpleien gjør så mye ut av seg at vi kan ikke unngå å merke at det er noe som skjer i akvariet vårt.



Nesten alle ciklider legger egg på ett eller annet underlag som for eksempel steiner og røtter.
Det er vanlig å klassifisere ciklidene som "fritt" eller "substrat" lekere, alt etter hvordan de oppfostrer og beskytter avkommet.
En videre inndeling finner vi hos munnrugere, enten som Ovophile eller Larvophile. Ovophile munnrugere plukker opp eggene i munnen med en gang de er lagt, mens Larvophile munnrugere legger egg på steiner, men plukker opp yngelen inn i munnen akkurat før eller etter at de klekker.

Vi finner både munnrugere (larvofile og ovofile), substratlekere og hulelekere blandt jordspserne.Oversikt:
Substratlekere

Eggene hos substratlekere er generellt sett små og lite fargede, ovale og uformet for å henge sammen langs langsiden.
En eggeklase kan inneholde så mye som 10,000 egg.
I all hovedsak er det store forskjeller mellom kjønnene, og bare noen få arter har mindre kjønnsforskjeller.
Hos substratlekerne avsettes eggene på ett eller annet "leksubstrat" som f.eks. rot, stein, blad osv.
De blir så bevoktet mot rovfisk og eggrøvere. Foreldrene holder eggene rene og friske ved at de "suger" vekk skitt o.l. i tillegg vifter de med brystfinnene over eggene slik at oksygenrikt vann hele tiden passerer forbi eggene. Foreldrene holder seg hele tiden like ved eggene, de kan imidlertid skifte på å holde vakt, slik at den ene spiser mens den andre passer på. Begge foreldrene kan delta i disse prosessene, men mest normalt er det at hunnen vokter eggene mens hannen jager inntrengere vekk.
Når eggene klekkes, flyttes ungene over til en grop som er gravet i forveien. Ofte flyttes ungene med jevne mellomrom over til nye groper. Når de er frittsvømmende blir ungene eskortert rundt under matsøk. Ungene kan få lov til å søke rundt i reviret på egen hånd, men foreldrene er raskt på plass og henter dem hvis de drar for langt vekk hjemmefra.
Yngelpleien fortsetter normalt til foreldreparet igjen er klare til å leke på nytt. Dette kan ta fra 10 dager til flere måneder, avhengig av art.
Denne form for yngelpleie krever et sterkt samhold mellom foreldrefiskene, og dette kan variere fra ett enkelt kull til livet ut.

Eggene hos hule-lekere er vanligvis av medium størrelse, har store plommer og henger sammen i kortendene.
Artene legger færre egg enn frittlekerne, omkring 200.

Hos noen arter samler hannen seg et harem, der hver hunn har sitt revir innen hans territorie.

Substratlekerne deles gjerne inn i to undergrupper: frittlekende og hulelekende, alt etter hvor eggleggingen finner sted.
Mange mener også at man kan skille ut skul-lekere, da det finnes arter som legger eggene sine i skul uten å kreve en hule.

-Hulelekere
-Frittlekere
-Skul-lekere Munnrugere

Munnrugerne bekytter egg og unger i en av (eller begge)foreldrefiskenes munn, inntil ungene er gamle eller store nok til å ha en god mulighet for å overleve alene.
Dette fører til at foreldrene vil få en minsket eller stopp i næringsopptaket. Dette er en betydelig fysisk belastning for foreldrefisken/fiskene.

Det er en tydelig forskjell mellom kjønnene (med unntak av bl.a. Geophaginae ciklider). Hannen er større og har sterkere og klarere farger enn hunnen.

Eggene hos Ovofile munnrugere har gjerne sterke farger og er store. Det er enkelt å skille mellom hann og hunn, da hannen har sterke og flotte farger mens hunnen er mye mer unnselig i fargene.

De ovofile munnrugerne tar eggene i munnen med en gang etter at de er lagt og bærer dem i munnen til de klekkes.
De larvofile munnrugerne legger eggene på ett eller annet substrat og plukker yngelen opp i munnen når eggene klekkes og bærer dem der til de er frittsvømmende.
Det finnes arter som har en yngelstrategi som ligger i grenseland mellom å være ovofil og larvofil munnruger.

-Ovofile munnrugere
-Larvofile munnrugereFamilietyper:

Kjernefamilie´
Pliktene er delt mellom hunn og hann, selv om det er hannen som står for mesteparten av forsvaret av egg og yngel.
Når yngelen er blitt frittvømmende deler foreldrene likt på arbeidet med avkommet.
Det er som regel få - hvis noen overhodet - synlige kjønnsforskjeller.
Eksempel:

1.Frittlekende:
Geophagus brasiliensis

2.Hulelekere:
Acarichthys heckelii

3.Munn-rugere:
Satanoperca jurupari

Matriark / Patriark familie
Denne familieformen skiller seg fra kjernefamilien bare ved omsorgen av egg og yngel.
Hunnen er utelukkende sysselsatt med eggpleie, mens hannen står for forsvaret av reviret.
Så snart yngelen blir frittvømmende, deler foreldrene likt på ansvaret.
Eks: Guianacara geayi.

Patriark / Matriark familie
Hannen dominerer, legger beslag på et stort revir som inneholder de mindre lekrevirene til flere hunner.
Hannen står for forsvaret av hele reviret sitt, men er ikke med på pleien av egg og yngel.
Hannen er polygam.
Klare kjønnsforskjeller finnes. Hannen er større og har ofte helt andre farger og mønster enn hunnen.
F.eks: Geophagus steindachneri

Matriark familie
Hunnen dominerer, passer på redet sitt som ikke ligger i en hanns revir.
Det er ingen bånd mellom kjønnene, hunnen og hannen leker med forskjellige partnere.
Kjønnsforskjellene er store. Matriark-familier opptrer utelukkende blant munn-rugere.

Patriark familie
En virkelig patriarkfamilie finner vi bare hos en munn-ruger; Sarotherodon melanotherow.
Hannen bærer egg og yngel i munnen, noe hunnen sjelden gjør.
(Dette er ingen jordspiser, men en ciklide fra Malawisjøen.)

Hensikten med "lure-egg":
Mange ciklider har merkelige fargemarkeringer, ofte gule flekker på gattfinnen.
Disse flekkene tirrer instinktive reaksjoner.
Fargeflekkene likner på egg i størrelse, form og farge.
Funksjonene til disse flekkene er å garantere en befruktning av eggene. Mange munn-rugende hunner plukker opp eggene med en gang de er lagt, noe som gjør befruktningen av eggene vanskelig for hannen.
"Lure-eggene" på gattfinnen hos hannen, virker ekte nok til å forvirre hunnen. Hannen spiler ut gattfinnen foran hunnen og spruter ut sperm samtidig. Når hunnen så forsøker å å plukke opp de falske eggene, får hun spermen i munnen og eggene blir befruktet.