Biotodoma

Forfatter: Jo Stenersen - Eksternt link http://home.online.no/~tonemu/index.html
Oprettet: 09/09-2007 09/09-2007
Sidst redigeret: 21/12-2009 21/12-2009
Oprettet under: Sydamerika
 Del

biotos(Gresk) = liv, domos(Gresk) = hus.

Biotodoma er moderat dype i kroppen og har en oval kroppsform, sett fra siden.
Alle artene har en mørk stripe som går ovenfra og ned gjennom øyet. De har også en mørk flekk på siden av kroppen, like under den myke delen av ryggfinnen.
Munnen er foroverrettet og relativt liten.
Et antall fine linjer på sidene av kroppen kan også forekomme.
Rolige og tildels forsiktige fisker som ikke bør holdes med for store og aktive akvariekamerater.

sp. = species.
(Fisken har ikke fått et vitenskapelig navn og er dermed ikke vitenskapelig beskrevet, men man vet hvilken slekt den tilhører.)
cf.= fisken er sannsynligvis arten angitt i "etternavnet".
aff. = "likner på" dvs at arten likner på en allerede beskrevet art / sp.Biotodoma cupido ( Heckel, 1840 )



Navnet kommer av kjærlighetsguden Cupid, sønn av Venus.
Muligens henspiller navnet på artens flotte utseende.

Utbredelse:
Kommer fra det sentrale Amazonas og vestlige Guyana. Det er også ubekreftede rapporter om at denne fisken finnes i Rio Tocantins og Rio Araguaia i Brasil.

Levested:
Artens naturlige habitat er karakterisert bukter med sand- eller mudderbunn, med meget liten eller ingen strøm i vannet.
Arten ser ut til å foretrekke områder med skygge, sandbunn og lite predatorpress.

Beskrivelse:
Sideflekken ligger over den øvre sidelinjen, like under ryggfinnen og er omkranset foran og bak av hvite flekker/områder. Flere mørke vertikale striper finnes på siden av kroppen.
Grunnfargen er lys brunaktig med en sølvaktig glans.
Avhengig av lokalitet, så kan eldre individer ha svært vakre tegninger på kroppen som glinser i alle regnbuens farger.
Viltfangede eksemplarer er sjeldne.

Kjønnsforskjeller:
Hannen er fullt utvokst når de er 14 cm, hunnen blir ca 2 cm kortere.
Vanskelig å skille mellom kjønnene, hos halvvoksne individer er det umulig.
Det er bare hos voksne individer at det går an å se forskjeller mellom kjønnene. Hannen har iriserende blåaktige striper under øyet, hos hunnen er disselinjene ikke heltrukne men opptrer som flekker.
Det er imidlertid bare de dominante hannene som har de heltrukne linjene. Yngre hanner og hanner som står lavere i rang, har bare en svakt uavbrutt linje.

Lek:
Danner par og er revirhevdende.
Frittlekende art.
Opp til 400 egg. Begge foreldrene deltar i yngelpasset.
Det er lite sannsynlig å få B. cupido i lek, hvis den domineres av andre arter.
Yngelen klekker etter 2 døgn ved en vanntemperatur på 28º C.
Plommesekk yngelen flyttes mellom groper som foreldrene har laget i forveien inntil yngelen er frittsvømmende, etter ca 8 døgn.
Yngelen kan fores med nyklekket artemia.
Yngelen vokser ganske sakte og blir ikke 3 cm før etter 2 mnd.

Pleie:
B. cupido er en forholdsvis fredelig fisk som retter pris på fred og ro i akvariet.
Raske svømmere, grådige slukmunner og agressive arter er ikke ideelle akvariekamerater...
Riktignok kan større fisker bli jaget vekk når arten er i lek.
Dempet lys vil fremheve de meget vakre fargene som denne arten har, da den ikke liker for sterkt lys.
Filtreringen bør ikke gi for kraftig vannstrøm, da fiskene ikke liker dette.
Akvariet innredes med steiner som gir gjemmesteder og huler. Langs kantene kan man plante hardføre planter. Ellers bør bunnen bestå av fin sand.
Kjøttetende; levendefor av alle slag og flakfor.
Arten er ganske fintfølende med hensyn til forurensning, men kan tåle et nitratinnhold i vannet på opptil 50 mg/l.
Vann som f.eks. filtreres over torv vil kunne gi et svakt surt vann som ligger nært det fisken lever i naturen.

Akvariet bør være på minst 200 liter.

pH:6,5.
dH: < 10.
Temperatur: 26 - 30º C.Biotodoma wavrini ( Gosse 1963 )

Arten er oppkalt etter den belgiske oppdagelsesreisende Marquis de Wavrin.

Utbredelse:
Arten forekommer hovedsaklig i elvene i Orinoco-regionen.

Levested:
Habitatet er sakterennende elver med meget lav pH. Bunnen er preget av trerøtter og nedsunket løv. Bunnen er sand eller mudder.
Arten er spesielt glad i sortvannselver.


Beskrivelse:
Arten blir opptil 12 cm, dvs. litt mindre enn B. cupido.
Kroppen er mer langtrukken og snutepartiet er mer spissere enn hos B. cupido.
Grunnfargen på kroppen er sølvskimrende grønn og det er ingen andre markeringer på kroppen enn sideflekken. Det går et sort bånd ned på siden av hodet gjennom øyet.
På voksne individer har de myke delene av de uparede finnene en rødlig fargetone.
Bak øyet er det en iriserende flekk, delt opp i flekker eller prikker.


Kjønnsforskjeller:
Det er vanskelig å skille mellom kjønnene.
Hannene er noe større og har lengre utdratte finner.
Hannen har en heltrukken blå stripe under øyet. Hos hunnen er denne linjen delt opp i flere deler.

Lek:
Til dags dato er denne arten ikke beskrevet drettet i akvarie.
Det er grunn til å anta at den krever lav pH.

Pleie:
Arten er ikke lett å holde i akvarie.
Arten er moderat agressiv mot artsfrender. Trefninger kan forekomme, men disse forgår i all hovedsak uten at skader oppstår.
Arten reagerer meget raskt på dårlige vannforhold med for høye nitrat og nitrittverdier.
Sterkt lys må unnvikes, da arten ellers vil gjemme seg ved for sterkt lys.
Gjemmesteder bør tilbys i form av planter og røtter.

pH:.5-7
dH: <5
Temperatur: 26-30º CBiotodoma sp. "Aripuana"Utbredelse:
Denne arten er ennå ikke klassifisert, men den ble fanget av Klinger og Seidel i 1997 hvor Rio Aripuana renner ut i en sjø ovenfor Novo Aripuana.

Levested:
Som de andre Biotodoma-artene, så foretrekker denne områder med rolig vann.
Arten ble observert i områder der bunnen bestod av sand, gjørme og løv. På enkelte steder var det ansamlinger av røtter på bunnen.
Vannet i Rio Aripuana er klart selv om en del av sideelvene er hvitvannselver.
På de grunne områdene der arten ble funnet var vannet 30º C.

Beskrivelse:
Hannene blir opptil 12 cm, hunnene noe mindre.
Arten skilles fra B. cupido ved at hos B. sp. "Aripuana" så er sideflekken avlang og ligger helt tett opptil i underkant av den bakerste sidelinjen. Flekken er omkranset av en hvit linje over og to hvite områder under.
Det kan ikke uteleukkes at dette er en variant eller underart av B. cupido, men på grunn av formen på sideflekken som skiller seg fra den man finner hos B. cupido, så er det grunn til å tro at det dreier seg om en ubeskrevet art.

Kjønnsforskjeller:
Hunnene blir noe mindre enn hannene.
Hannene hos innfangede eksemplarer ser ut til å ha en mer distinkt og lengre sideflekk, enn hva som er tilfellet hos hunnen.

Lek:
Lek og yngelpleie hos denne arten er ikke beskrevet.

Pleie:
I likhet med andre Biotodoma-arter foretrekker også denne rolig vann. Derfor bør det ikke være for sterk strøm i akvariet.
Akvariet kan innredes med sandbunn med en del røtter.
Fiskene bør få en rik og balansert diett.

pH:.
dH:
Temperatur: I områdene hvor arten ble fanget var vannet varmt, ca 30º C.Biotodoma sp. "Guyana"Utbredelse
Beskrivelsene og omtalene av denne arten i vill tilstand er gjort av Cichocki, som i 1972 observerte dem i Rio Essequibo i Venezuela.

Levested:
Beskrivelsene fra der arten ble fanget og observert beskriver en elv med mangrovetrær langs bredden. Habitatet var sterkt påvirket av tidevannet, men inneholdt ikke brakkvann men rent ferskvann.
Bunnen var dekket av gråaktige gjørmesedimenter.
Det var ingen vegetasjon under vann.
På grunn av at vannstanden ble påvirket av tidevannet, varierte oksygen og karbondioksyd innholdet i vannet. Ved lavvann var innholdet av O2 lavere enn ved høyvann og CO2 innholdet motsatt.

Beskrivelse:
Arten likner i utseende ganske mye på B. cupido, men gir inntrykk av å være mer langstrakt.
Sideflekken ligger på den øvre sidelinjen og er vanligvis omkranset av 4 hvite flekker.
Blir opptil 14 cm.

Kjønnsforskjeller:
Hannen blir større (14 cm) enn hunnen (12 cm).
I tillegg får hannen noe mer forlengede finner enn hunnen.

Lek:
Substratleker som legger eggene direkte på sanden.
Hunnens oppgave er kun å passe på avkommet, mens hannen vokter territoriet.
Eggene klekker etter to døgn og yngelen er frittsvømmende etter fire dager.

Det ble gjort spennende observasjoner av arten i forbindelse med yngelpleie i vill tilstand.
Ved lavvann var innholdet av 02 under 4 mg/l og Co2 innholdet steg til nesten 7 mg/l.
I denne fasen ble det observert at foreldrene ved ekstremt lav vannstand fraktet den klekkede yngelen ut på dypere vann og deretter tilbake igjen når vannet steg.
Når oksygeninnholdet var på det laveste fikk hunnen "nattfarge" og la seg til å hvile i nærheten av yngelen/eggene mens hannen slo seg til ro like i nærheten.
Dette viser at arten har en meget høyt utviklet tilpasning til det habitat den lever i.

Pleie:
Akvariet bør ikke ha for sterk belysning, og det må tilrettelegges skjulesteder i form av røtter og steiner.
Denne arten foretrekker noe sterkere strøm i vannet enn f.eks. B. cupido og B. wawrini. Ellers kan forholdene være de samme for de nevnte arter.

pH: 6,5-7.
dH: <10
Temperatur: 26-30º C